Jeg flytter hit: http://ohyoshimi.net/ – der har jeg nemlig flere innredningsmuligheter – som jeg ikke har benyttet meg enda,  men prosessen har i alle fall begynt.  Og siden jeg er for lat til å dobbelpostere, så kommer jeg til å poste på http://ohyoshimi.net/ fra nå av,  samtidig med at jeg får bygget det nye huset ferdig.

(Alt som ligger her er flyttet over. Og alt som ligger på den andre Yoshimi-bloggen er flyttet over. Det betyr to blogger for samme klikk som bare en!)

Så vær snill.
Oppdater feeden din eller hva det nå er som brakte deg hit!

a) sovnet
b) tenkt deg bort
c) surfet internett på mobilen med dårlig dekning

og det er snø rundt deg, det er -12 grader og du begynner å forstå hvorfor nordmenn bruker lue om vinteren

til venstre har du en rimelig full mann som kjefter på gebrokkent norsk ned i mobilen, han sjangler så du er redd han skal falle ned på t-banesporet (og hva gjør du da?!) og til høyre en dame nesten uten klær men med bleket hår og solide støvletter

og du oppdager at
jaja, det er kaldt her, men t-banen må jo komme før eller senere

og i mellomtiden er det stjerner på himmelen og snøen knitrer under skoene, og du løfter opp en frossen snøklump og løser den opp, løfter opp en ny frossen snøklump og løser den opp, løfter opp en ny frossen snøklump som ikke vil løses opp, oppdager at du holder en frossen ting som kan være en frossen hva som helst, og at fingrene dine er jævla kalde

kjenner at når luften er kald nok river den i lungene, i huden i ansiktet, og du kommer på at om du hadde tatt et annet valg, den dagen, for tre måneder siden, hadde du ikke vært her nå, du hadde vært på ekvator, i et land der bare det å ta bilen gjennom byen gir slikt at adrenalinkick at det er umulig å føle kulde men du tok ikke det valget og

istedenfor er du her og nå, og puster, her og nå, blandt snø og stjerner og mørke, og tenker at et tredje alternativ hadde vært å ikke være i det hele tatt og plutselig er det ikke så ille her likevel, det er bare kaldt

… et annet alternativt hadde selvsagt vært å gå av t-banen der du skulle men
shit happens og

plutselig er det fredag.

Jeg pleier forøvrig ikke å snakke så mye om drømmene mine, men denne fortalte jeg da noen om. Og denne Noen sa
“Tuller du?”
“Nei”
“Du kan ikke drømme om finansiell kollaps!”
“Tydeligvis kan jeg det.”
“Men det er jo…. “
“Hva?”
“…sprøtt!”
“Hm. Hva drømte du om da?”
“… at svigerforeldrene mine kom på uventet julebesøk.”
Stille.

Jeg tror det ble unødvendig å påpeke at mange nok foretrekker drømmer om et slaktet pengesystem fremfor å drømme om svigers.

Nå analyserer jeg som regel ikke drømmene mine heller, men her har jeg allerede gjort en lettvint tolkning; bruk pengene dine! Nå! Før det er for sent…

Forøvrig er det ingenting i verden som tyder på at jeg er sanndrømt.

Løp og kjøp, det er jul
det er jul,  løp og kjøp
løp og kjøp, kjøp, kjøp!

For det er ikke jul
før 10 kilo leker er pakket ut
og bikkja gnager på innpakningspapiret mens
far forstuer ankelen

- snubler
over en gul plastikkleke
laget av barn
for barn!

Men, løp og kjøp!
Det er jul!

For plastleker er kjærlighet
og alle trenger kjærlighet
særlig nå i julen.

Hallo?
Sitter du her enda?
Løp og kjøp!
Salget begynner ikke før i januar!

Irakgranskningen pågår. I helgen så jeg et intervju med Tony Blair (nei, jeg vet heller ikke hvorfor jeg utsetter meg selv for slikt) der han åpent innrømmer at, selv om han hadde visst at Irak ikke hadde WMDs, ville han likevel ville invadert landet for å fjerne Saddam Hussein, han måtte bare ha funnet et annet argument. Nuvel, er det noen som tror at Tony faktisk trodde at det var WMD å finne der?  Mer info her.

I København går politiet av hektene. Jeg er glad folk blogger om dette, jeg er glad det engasjerer. Noen av kommentatorene jeg har lest på The Guardian sammenligner Købensnuten med Londonsnuten. “Er det dette danskene mener med ytringsfrihet?” spør en annen. Det er et godt spørsmål, men det føles ironisk når det kommer fra Storbritannia.  BBC i går, dekket demonstrasjonene og arrestene – jeg håper at det får dem til å reagerer mer på lignende lover i UK.

I mellomtiden, har klimaforhandlingene kollapset, og deretter begynt igjen.  Disse forhandlingene minner meg om bordtennis… det er klart jeg håper på det beste, men ord er ord; jeg er ikke overbevist.

Neste etappe viser til næringslivets makt. BBC har trukket tilbake en historie om dumping av giftig avfall av Trafigura på elfenbenskysten etter saksøkingstrussler fra Trafiguras advokater. En FN-rapport fra September, viser til at 108 000 mennesker på elfenbenskysten har måtte oppsøke medisinsk hjelp. Jeg kommer til å holde meg godt unna Trafigura…

for dem som har fulgt litt med på alt preiket mitt om krig mot terror, og post-terror-London; Binyam-saken har nå utviklet seg  videre i og med at dens dommere er under hard kritikk. De har tidligere sagt at bevisene på at tortur ble brukt mot Binyam, må offentliggjøres. Nå har Foreign Affairs fått nok, og kritiserer dommerene for “udiplomatisk adferd.”

Jepp.

Jeg har mye å bry hodet med i kveld.

Men på lørdag, mens klimamarsjene foregår rundt omkring på kloden, lekkes et nytt dokument ut til Wikileaks.  Og med tanke på alt som skjer nå med hensyn til datalagringsdirektivet, og hvordan mesteparten av nett-trafikken mellom Norge og utlandet går gjennom Sverige, blir det nyttig – og viktig – å få med seg hva Sverige driver med når det kommer til personvernspolitikk.

12 desember kom nemlig utkastet til en ny svensk lov – for “centralized internet and telephony interception” ut på Wikileaks, etter at det ble referert til av det svenske dagbladet.

Denne loven sikter på å gi svensk politi og intelligens myndighet til å automatisk overvåke internett-trafikken som går gjennom Sverige. Det stemmer; med datalagringsdirektivet må vel det inkludere deg og meg også.

Loven er en videreutvikling fra 2008, da Swedish National Radio Defense Establishment fikk myndighet til å overvåke internett-trafikk. Denne informasjonen kan da fåes fatt i og utveksles; per desember 2008 gikk 80% av russisk internett-trafikk gjennom Sverige.

I 2008 var betingelsen at politiet ikke skulle få denne tilgangen, og det adresseres nå i 2009 versjonen…

Så; om du er stiv i svensk, er interessert i detaljene her,  eller rett og slett syns dette burde ropes mer om, så kan du laste ned pdf-filene fra det svenske justisdepartementet her.

For meg begynner 00-tallet lovende. En fornemmelse av at sosial rettferdighet kan bringes inn på agendaen ligger i luften, og med den en forståelse for at endring er mulig å oppnå. Nestle boikottes (igjen), skandaler linket til utnyttelse av arbeidskraft i Asia kommer frem i lyset og de ansvarlige lover bot og bedring, Enron-skandalen avsløres, miljø bringes inn i søkelyset. Det finnes håp i verden. Det finnes muligheter.

Men så kommer september 2001, og verden endres. Det synlige engasjementet forsvinner inn i fremmedfrykt; istedenfor å fortsette å adressere problemer som oljesøl og utnyttelse av fattiges arbeidskraft hos de som lager klærne våre, kastes kreftene inn for å prøve å hindre først en hevn-krig i Afghanistan, og deretter en oljekrig i Irak. Virkeligheten slår meg en morgen en tank kjører forbi meg på vei til universitetet; landet jeg bor i er i krig. Og dette er bare begynnelsen. Krigene blir videre komplimentert av ny lovgivning i USA og Storbritannia som gjør det svært vanskelig å ytre seg om det som skjer.

USA er først ute med The Patriot Act, som setter nye regler for blandt annet immigrasjon, overvåkning og etterretning. Storbritannia følger tett etter. Guantanamo Bay kommer på plass, og blir en av de største skamplettene for tiåret. På sitt meste, i 2003, holdes 680 menn her; de fleste uten å ha blitt siktet og holdes kun for mistanker om involvering i terrorisme. Den yngste fangen i Guantanamo Bay var 12 år gammel da han ble arrestert. Informasjon om bruken av vanntortur lekker ut, men USA nekter for at Waterboarding (simulert drukning) er tortur og forbeholder seg retten til å forsette. Storbritannia vasker sine hender (det skjer jo ikke på britisk jord) men bestemmer seg for at bevis kommet frem under tortur må kunne brukes i rettsaker likevel.

Disse to landene slipper unna med mye i anti-terrorismens navn. New York og London, ofre for terrorangrep i 2001 og 2005, blir unnskyldt med en “ikke rart man er litt paranoid etter at…” helt til det er klart at ingen av landende ville tålt en rettsak i International Criminal Court (der USA uansett ikke er medlem).  I Storbritannia protesterer vi alt vi kan: mot bruken av tortur i krigen mot terror, mot involvering i krig som bryter med FN, mot anti-terrorlovgivning som gjør det mulig å arrestere folk på gaten uten å måtte forklare hvorfor; men media forholder seg underlig uinteressert. Og en dag, våkner vi til at det er ulovlig å demonstrere i en kilometers omkrets rundt det britiske parlamentet uten særlig løyve for hver enkel demonstrant. Og i USA har de iverksatt free speech zones som dem som absolutt må benytte seg av den derre ytringsfriheten sin må holde seg innenfor. Folk Flest forholder seg uvitende; media fokuserer i mellomtiden på Britney Spears, Big Brother og the X-factor og nevner knapt disse nye lovene som iverksettes.

Men på 00-tallet skjer også noe annet som kunne har vært en større motvekt. Vi blir smartere teknologisk; flashmobbing blir en effektiv måte å aksjonere på, og mens USA og Storbritannia ruster opp til krig, utvikler anti-krigsbevegelsen en komplisert kommunikasjonsmodell for å kunne mobilisere flest mulig på kortest mulig tid når krigen bryter ut. Vi får facebook, blogger og twitter; vi kan kommunisere virtuelt og vi kan gjøre det raskt! Men – med tilgjengeliggjøringen av teknologien, vokser også narsissismen og samfunnsengasjementet blir stilt i skyggen av navlefilosofi, plastikkpop, utlevering av klassekamerater og kollegaer på myspace, og tenåringsintrigene får en helt, ny global arena å sno seg på. Dessverre engasjerer disse intrigene mer enn ny lovgivining i vesten som tilsier at terrormistenkte nå kan holdes i 42 dager uten å bli siktet.

Dog, viktigheten av tilgjengelig teknologi demonstreres på alvor i april 2009 da Ian Tomlinson blir drept under G20-demonstrasjonene i London, på vei hjem fra jobb. Politiet går ut og skylder på demonstrantene, de sier at demonstrantene kastet flasker på dem mens de prøvde å gi førstehjelp, og dette forblir den offisielle historien til media helt frem til et vitne slipper løs en video fra mobilkameraet sitt som viser hva som egentlig hendte; at Ian Tomlinson går forbi gruppe politimenn som slår ham ned i bakken slik at Ian faller sammen et par minutter senere og dør av indre blødninger mens demonstranter prøver å få tak i en ambulanse. Ingen av Londons CCTV-kamera (de har et kamera per 12 innbygger) fanger opp dette.

Likevel. I løpet av 00-tallet har jeg inntrykk av at det genrelle samfunnsengasjementet har blitt svekket. Ikke mye gjenstår av snakket om oljesøl og boikott. Det har blitt ukult å være kritisk. Det har blitt ukult å stille spørsmål; gjør du det på feilt sted til feil tid kan det resultere i arrest i både USA og Storbritannia. Mainstream media snur ryggen til kritikk mot styresmaktene, og demonstrasjonstog blir stort sett ikke dekket av andre enn aktive bloggere som leser hverandres blogger fra demonstasjonen de var på sammen.

Det er et vondt tiår for engasjerte mennesker; fra å begynne tiåret med optimisme og muligheter avslutter vi det i en verden der borgerrettigheter innskrenkes, overvåkning økes mens media er mer bekymret over at Alexander Rybak mistet fiolinen i gulvet. I mellomtiden sprer trenden seg i det Danmark adopterer en lov som gjør det mulig å arrestere aktivister i København kun på mistanke om at de kommer til å gjøre noe kriminelt i nær fremtid.

Nå er riktignok dette tiåret ikke helt over enda, men jeg tviler på det har nok tid igjen i seg til å snu alle disse trendene. Vel. Bevis gjerne til meg hvordan jeg tar feil. Nå kunne jeg også nevnt finanskrisen, og miljøkatastrofer, og gitt flere eksempler på punktene jeg har nevnt – men skal tiåret oppsummeres er det sosiale media, anti-terrorisme og ytringsfrihetsproblematikken som fremstår som de mest fundamentale endringene for min del. Og så er vel denne posten uansett så lang at du sikkert har gitt opp og klikket deg videre… eller?

Nye lover i Danmark gir politiet tillatelse til å arrestere mennesker som kan begå en kriminell handling i nær fremtid. Videre har politiet ikke gitt fra seg informasjon om hvorfor disse har blitt arrestert.  Det overrasker meg ikke, og det gir meg lyst til å fylle lungene med luft og rope “derfor! Derfor er det at innskrenkingene av borgerrettigheter i USA og Storbritannia også angår oss!  Det var ikke tull da jeg så vågalt påsto at vi følger deres fottrinn!”

Den engelske avisen, The Guardian, rapporterer her.

Demonstrasjonene i Oslo på torsdag, på den andre hånden, har fått sørgelig lite oppmerksomhet av media.  (Egentlig forventet jeg vel ikke at media skulle rapportere noe særlig om demonstrantene  heller – ensidig fokus fra den kanten er da helller ikke noe nytt), men selve demonstrasjonen så ut til å bli håndtert bra.  Nesten for bra.  Den ble håndtert så bra at demonstrasjonstoget ikke var synlig i det media tok bildene sine og rapporterte. How conveinient….

Men uansett om media dekker  demonstrasjonene eller ikke –  de dekker i alle fall ikke trenden som sprer seg i den såkaldte frie verden; nemlig den som gjør det vanskeligere å ytre seg, og lettere å bli arrestert for å ytre seg.  Nå, som demonstrant,  kan du arresteres før du har gjort noe galt, tross alt. Og kom igjen, nå! Danmark er ikke langt borte.  Jeg forstår at norsk media er oppgiret over nobelskonserter og fredpriser utdelt til presidenter som bruker ordet krig 44 ganger i en tale….  men hva skal til før de begynner å skrive om dette?

Jeg syns dette er en steg i rett retning;  det fremmer kunnskap og valg for forbrukerne.  Palestinske delegater virker også til å ønske dette initiativet velkomment. Men, den israelske ambassaden er dypt skuffet og er redd for at dette kan inndirekte oppmuntre til boikott av Israel.  Britiske myndigheter sier at hensikten med denne merkingen av varer ikke er å oppfordre til boikott, men at det ikke er til å unngå at de israelske bosettningene på vestbredden hindrer muligheten for fred i området og samtidig bryter internasjonal lov.

BBC sin leserskare har mange kommentarer på dette.  Og ja; dette initiativet kan såvisst gjøre en part mer sårbar til boikott. Likevel. Som forbruker vil jeg påstå at det er min rett å kunne ta et informert valg. Jeg ser ingen grunn til at denne informasjonen ikke skal være tilgjengelig. (Nå er jeg også særlig nerd på dette området da jeg helst vil vite hvor alt jeg har kommer fra…) Om noe, gir det meg litt mer forbrukermakt om jeg vil gjøre mitt mikroskopiske for å påvirke markedet.

Under Apartheid i Sørafrika var det mange som boikottet sørafrikanske varer. Det er en måte for forbrukere å kunne kommunisere på.  Og om Israel er redde for boikott, så foreslår jeg at de først tenker over hvorfor noen eventuelt vil boikotte dem.

Jeg trodde ikke jeg skulle si dette om Storbritannia som stort sett skuffer for tiden, men akkurat på dette punktet håper jeg at de viser vei, at de faktisk gjennomfører  og at resten av verden kan følge. Mer kunnskap til mer mennesker – mer forbrukermakt og mer påvirkningsrom.

Mine penger. Mitt valg.

Ny router er på vei i posten! Forhåpentligvis kommer den frem i dag.  Det går bra; shit happens, routere dør, nye routere blir født…

Om den ikke kommer i dag vil jeg være UTEN INTERNETT HELE HELGEN!! Og jeg ville jo skrive noe om gårsdagen; 10 desember er internasjonal dag for menneskerettigheter og noe har skjedd den dagen hver eneste 10 desember siden 1997 og så har jeg ikke internett en gang!

Det går bra, Yoshimi.  Bare husk pusten. Sånn ja.
Sånn. Og så leverer du tilbake dette mobile bredbåndet til sin eier. Ja. Jeg vet det tar deg av nettet.  Ja.  jeg vet. Life sucks. Life’s a bitch and then you die, men du er offline nå. Offline.

Routeren kommer.

Det ordner seg.

relaax!