Straffefrihet for “Scotland Yard”-betjenter?

Yikes. Etter å ha tilbrakt gårsdagen i samtaler hovedsaklig fokusert rundt Store Problemer i vesten, lar jeg meg igjen sjokkere.  En del av meg tenker, seriøst, Yoshimi, nå må du gi deg; selvsagt er det verre enn du tror. Det ser jo alltid ut til å være verre enn du tror! Men altså! Hvor ille kan det bli? Jeg syns ikke jeg gjør stor annet enn å peke på hva som er galt med verden, og likevel…

Så. La oss snakke litt om Scotland Yard. Eller nærmere bestemt deres Metropolitan Territorial Support Group (TSG). Det er nemlig de som tar seg av folkelig uro og opprør i London.  Så når jeg tidligere har blogget om Ian Tomlinson og politiets oppførsel da G20 var i London i april, er det samme avdeling, som består av 730 betjenter, det handler om.

Tsk, Yoshimi, da!  Enda en grunn til å ikke la deg sjokkere.

Men altså. I dag viser det seg at   mindre enn 0.18% av klagene mot Londons opprørspoliti har blitt opprettholdt. 730 betjenter, spør du?  Hva er viktig med det tallet?   Vel, jeg tenkte det var fint å kunne ha det i bakhodet når du ser at 5241 klager – på diskriminering, undertrykkende oppførsel og vold (for å nevne noe), har blitt rettet mot dem i løpet av en periode på fire år.  En av disse betjentene, for eksempel, har mottatt 31 klager (26 av dem for overgrep)  siden 1993. Det er ganske mange i året (sikter han på en Guiness Book of Records, mon tro?).

Og dette! Dette er gruppen av mennesker som har blitt satt til å passe på at demonstrasjoner, for eksempel, går fredelig for seg, at vold unngås, at ingen blir skadet.

I går kveld ble jeg spurt, blant annet, om jeg som demonstrant har hatt noen problemer med politiet da jeg bodde i London. Vel,  jeg har en gang blitt fjernet fra premisser jeg hadde rettigheter til å være på.  Jeg har blitt bedt om å “go take a pint instead of making trouble, will you, love?” rimelig ofte.

Og plutselig er jeg ekstra, ekstra glad for at det ble med det.